- Øvinger side 183–184
- Øvinger side 191–192
- Øvinger side 199–201
- Øvinger side 205–207
- Øvinger side 221–224
- Øvinger side 229
- Øvinger side 239
- Øvinger side 250–255
- TEST DEG SELV side 183
- TEST DEG SELV side 191
- TEST DEG SELV side 199
- TEST DEG SELV side 205
- TEST DEG SELV side 220
- TEST DEG SELV side 228
- TEST DEG SELV side 233
- TEST DEG SELV side 239
- TEST DEG SELV side 250
Øvinger side 239
4.8.1
Kraneierens erstatningsansvar kan for det første bygge på arbeidsgiveransvar etter § 2-1 eller det ulovfestede objektive ansvaret.
Ansvar etter § 2-1 forutsetter at kranføreren eller andre ansatte, har opptrådt uaktsomt i tjenesten. Oppgavens opplysninger om materialtretthet tyder ikke på uaktsomhet fra kranføreren eller andre ansattes side, selv om det kan spekuleres på om noen har brutt skrevne sikkerhetsregler om kontroll av kranen nettopp for å avsløre materialtretthet. Det er heller ikke opplysninger i oppgaven som gjør det mulig å konstatere uaktsomhet i forbindelse med monteringen. Det antas derfor at det ikke er grunnlag for arbeidsgiveransvar etter § 2-1.
Neste aktuelle ansvarsgrunnlag er ulovfestet objektivt ansvar. Slikt ansvar kan plasseres hos bedrifter som driver såkalt farlig virksomhet, det vil si en virksomhet som innebærer en større risiko for skade enn den som følger av dagliglivets alminnelige risiko. Risikoen må være stadig, og erstatningen avgrenses til typiske skader for slik virksomhet.
Løftekraner er farlige. Risikoen er stadig så lenge krana er i virksomhet, og typiske skader er de som følger av at noe faller ned eller at kran velter eller brekker. I RT-1969-109 (Løftekrandommen) brøt en kran sammen omtrent som beskrevet i oppgaven, og påførte eieren av byggeplassen store materielle skader. Høyesterett kom til at kraneieren måtte ha ulovfestet objektivt ansvar.
Høyesterett uttalte blant annet dette:
«Bruken av store løftekraner fører fra tid til annen til at det voldes skade. Den som driver kranservice som ervervsmessig virksomhet, kan forutse dette, og han må være ansvarlig for skade som virksomheten kan ventes å føre med seg uten hensyn til om skaden i det enkelte tilfelle skyldes feil av en art som sjelden forekommer. Han er også den som gjennom aktsom bruk, tilsyn og vedlikehold har størst mulighet for å forebygge at en kran blir svekket med den følge at det kan voldes skade ved en belastning som kranen er forutsatt å skulle tåle.»
Konklusjon: Ulovfestet objektivt ansvar skulle derfor være på det rene.
4.8.2
Læreren har løsningsforslag